Dette er en imitasjon av den store myrdøgnflua Leptophlebia marginata. Det er den første døgnflua som klekker på stille vann og du finner den fra lavlandsvann til fjellvann. Den stiller ikke høye krav til vannets ph-verdi og trives i surt vann. På enkelte vann kan klekkingene være massive, men det normale er ganske sparsomme klekkinger.
En av utfordringene med denne døgnflua er at nymfen stort sett svømmer til et fast punkt for å klekke. Det kan være en liten stein som stikker opp av vannet, et siv, eller mest vanlig; i strandkanten. Er det varmt og vindstille kan den ta til vingene, fly i sikkerhet og spolere formiddagen for oss fluefiskere. Men i fuktig og kaldt vær kan den bli litt mer svimete og havne på vannet. Er du så heldig å i tillegg ha kastevinder fra litt ulike retninger, vil det kunne sende puljer av L. marginata ut på vannet. Så fralandsvind og riktig plassering er nøkkelen for å utnytte et av vårens første høydepunkter.
L. marginata varierer litt i størrelse, så begge krokstørrelsene er riktige. Mange vil foretrekke den største når det bølger litt eller på dager hvor man må stripe flua litt – både for å vekke ørretens interesse og fordi de naturlige insektene er ganske urolige på vannet.
Du kan faktisk også bruke en Comparadun Lepto under spinnerfallet. Da fiskes flua stripende for å etterlikne eggleggerne som er svært aktive på vannet.